At Kvinnegruppa Ottar behandler skeives menneskerettigheter som noe å gjøre seg lystig over er emblematisk for antigendermobiliseringene i Norge, uttaler Inkluderende feminisme.

2. april 2026

31. mars markerte verden Transsynlighetsdagen. Dagen etter kunne Kvinnegruppa Ottar fortelle at de skal jobbe for å ta skeives situasjon på alvor og skape et bedre miljø for skeive i organisasjonen sin.

Dessverre viste det seg raskt at budskapet var Ottars aprilspøk i 2026. Samtidig hevdet Ottar at det er «autoritært» å påpeke at transkvinner er kvinner. Ottar uttalte også at de ikke er enige med det de omtalte som «ytterliggående transaktivister» om transpersoners eksistens og grunnleggende rettigheter.

Jeg har ikke fulgt godt nok med til å skjønne dette helt – er kvinnegruppa Ottar sin aprilspøk at de skal begynne å være greie med skeive folk..?

— Eivind HM. (@eivind1984.bsky.social) 2026-04-01T12:42:54.190Z

Det beste som har kommet ut av Ottar sin "spøk" er at vi har fått en faktisk, konkret bekreftelse på hvor de står.Ottar er en av kvinnegruppene som har moderert seg og prøvd å si "de rette tingene", og det er praktisk å endelig vite sikkert at de faktisk ikke anerkjenner oss eller transkampen

— Elan (@pantheramorag.bsky.social) 2026-04-01T19:50:51.389Z

At Kvinnegruppa Ottar behandler skeives menneskerettigheter som noe å gjøre seg lystig over, samtidig som de bekrefter at de motarbeider paroler som anerkjenner transkvinner som kvinner på 8. mars, er emblematisk for antigendermobiliseringene i Norge.

Skeive står midt i en svært alvorlig situasjon globalt og i Norge og fortjener støtte og empati. I USA står ICE klare til å arrestere transpersoner. I mars i år publiserte Lemkin Institute for Genocide Prevention sitt tredje varsel om utviklingen for transpersoner i USA. De beskriver situasjonen som en folkemordsprosess i emning.

På kvinnedagen i fjor slo Frøya Sjursæther fast at transfobi ikke har noen plass i likestillingskampen. Sjursæther pekte på at mens Trump har gått målrettet til krig mot transpersoner, sprer dehumanisering og transfobi seg også her hjemme, også i miljøer som kaller seg feminister:

«Kvinnebevegelsen har åpenbart et transfobiproblem, og mange feminister klarer ikke å innse at fordommene deres hindrer likestillingskampen».

En europeisk forskererklæring publisert av feministiske forskere i mars i år fremhever at antigendermobiliseringer er en systemisk trussel mot demokratiet. Det er i tråd med advarselen fra åtte norske fagpersoner, som pekte på at antigenderbevegelser fronter importert hat mot skeive.

Christopher R. Fardan ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) understreker at «i lys av en voksende antigenderbevegelse som har som mål å frata transpersoner rettigheter, blir det avgjørende å fokusere på å anerkjenne kjønnsmangfold og sikre at transpersoner kan leve uten undertrykkende strukturer og vold. På denne måten kan vi legge grunnlaget for et mer rettferdig og demokratisk samfunn.»

En inkluderende feminisme

UN Women minnet i 2024 om at

«Kampen for LHBTIQ+-personers menneskerettigheter kan ikke adskilles fra kampen for kvinners rettigheter og likestilling. De som kjemper for kvinners og LHBTIQ+-personers menneskerettigheter deler målet om frie og rettferdige samfunn (…) feminismens mål om interseksjonell rettferdighet og likestilling kan bare oppnås hvis alle kvinner og alle LHBTIQ+-personer blir inkludert som del av en bred, interseksjonell feministisk bevegelse forankret i menneskerettighetenes universalitet og udelelighet».

Feministiske organisasjoner og fagmiljøer står sammen for en inkluderende feminisme

I 2025 gikk 28 norske feministiske organisasjoner og fagmiljøer sammen om en konsensuserklæring for en inkluderende feminisme, som et felles etisk og politisk grunnlag for feministers arbeid med inkludering av transpersoner fremover.

Vi er 28 feministiske organisasjoner og et nærmest samlet fagmiljø i norsk feministisk forskning og kjønnsforskning som slår fast at feminismen er et universelt menneskerettsprosjekt som bygger på solidaritet, interseksjonalitet og medmenneskelighet. Vi er 28 feministiske organisasjoner som forventer et tydelig oppgjør med transfobi fra alle som kaller seg feminister. Vi er 28 norske feministiske organisasjoner som skriver:

«Det finnes ingen feminisme uten transpersoner.
Transjenter er jenter, og transkvinner er kvinner.»

---

Inkluderende feminisme jobber for å samle og styrke et inkluderende, mangfoldig og demokratisk feministisk sivilsamfunn forankret i menneskerettighetenes universalitet og udelelighet, og er initiativtager til konsensuserklæringen for en inkluderende feminisme fra norske feministiske organisasjoner og fagmiljøer fra 2025.