I tiden fremover vil vi presentere feministiske og skeive ikoner. Først ut er Eva Kolstad.
Eva Kolstad vektla at feminismen er en felles kamp for et likestilt samfunn. Hun var trolig den første rikspolitikeren som åpent støttet skeives rettigheter. I 1978 ble hun vårt første likestillingsombud. Eva Kolstad stod for en inkluderende feminisme – og hun var langt forut for sin samtid.
Eva Kolstad (1918–99) var partileder i Venstre og leder i Norsk Kvinnesaksforening, og var kvinnesaksbevegelsens nestor i 50 år. Hun var forbruker- og administrasjonsminister i Korvald-regjeringen. I 1978 ble hun vårt første likestillingsombud. Gro Harlem Brundtland skrev at Kolstad «var aktiv også i en tid hvor det var tungt og vanskelig å få gjennomslag for tanker om likhet og likeverd mellom kjønnene».1 Kolstad var også en av pionerene i Human-Etisk Forbund. Venstre har hedret Kolstad med Kolstadseminaret om liberal feminisme.
Kvinnesak er en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter
Kolstad stod for kvinnesak på et liberalt, humanistisk og inkluderende grunnlag, med en sterk forankring i menneskerettighetene og respekt og empati for medmennesker. Kvinnesak er ifølge Kolstad den kampen alle uansett kjønn kjemper sammen for et likestilt samfunn og for det frigjorte menneske. I artikkelen «Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil» i Kvinnesaksnytt i 1959 skrev Kolstad:
Det vi vil fram til er et samfunn hvor individuelle anlegg skal bestemme den enkeltes vei, ikke sosiale normer og overlevde tradisjoner […] Kvinnesak er derfor nå like lite som før kamp mot menn. Det er en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter, for videre åndelig frigjøring. Problemet gjelder alle menn og alle kvinner, det gjelder familien – og samfunnet.2
I Dagbladet samme år skrev hun:
Moderne kvinnesak blir (…) en kamp mot de fastgrodde, tradisjonsbundne oppfatningene av hva som er mannlig og hva som er kvinnelig. Det blir en kamp for det frigjorte menneske.3
Kvinnesak = feminisme = likestilling
Begrepet feminisme ble først etablert på norsk i 1970- og 1980-årene. Kolstad og (den borgerlige) kvinnesaksbevegelsen brukte begrepet kvinnesak synonymt med det som i vår tid ofte blir kalt feminisme, forstått som en felles kamp for et likestilt samfunn som er forankret i menneskerettighetene.
Vi som føler annerledes
I 1957 ga Øivind Eckhoff ut den første norske fagboken om homofili, Vi som føler annerledes, under pseudonymet Finn Grodal. I 1964 oppstod en debatt om boken, der Kolstad skrev et åpent brev til psykiateren Jan Greve i Dagbladet. Kolstad skrev at Eckhoffs bok «grep meg. Den imponerte ved en rolig og klok tone, ved en fantastisk kunnskapsmengde og en behersket, følsom og tenksom form». Hun oppfordret ikke bare psykiatere og psykologer, men «alminnelige mennesker, som så altfor lett trekker forhastede slutninger om sine medmennesker», til å lese boken.4 Innlegget var trolig første gang en profilert norsk rikspolitiker tok ordet i samfunnsdebatten til støtte for skeive.5